fredag 21. november 2014

Blogginnlegg 5) DKL: problemløsing og utvikling


I dette siste blogginnlegget ønsker jeg å reflektere rundt dette halvåret med DKL. Hvordan har jeg jobbet? Hvordan har jeg navigert i denne nye strømmen av teori, nye digitale verktøy og nye undervisningsopplegg?

Da jeg startet på DKL hadde jeg liten eller ingen formening om hva studiet bestod i. Valget om å melde seg opp ble tatt litt i siste liten, og jeg rakk ikke sette meg helt inn i hva det bestod av. Og for et godt valg det viste seg å bli. Jeg syntes dette emnet burde vært obligatorisk for alle som jobber som eller ønsker å jobbe som lærere i fremtidens skole. Rett og slett av den enkle grunnen om at studiet i stor grad bygger på praksis, og “tvinger” deg ut i et nytt landskap. Selv har jeg en skoleledelse som oppmuntrer dette og gir oss tid til å utvikle oss digitalt. Likevel har dette studiet vist seg mye mer effektivt iforhold til å “tvinge meg ut i ukjent farvann”. Og for min egen læring er det nettopp dette som er så viktig. Skal jeg “tørre” å introdusere nye digitale oppgaver for elevene må jeg selv ha førsøkt å arbeide i de samme programmene og sånn sett analysert muligheter og utfordringer.

Når jeg har fått oppgaver på DKL (og forsåvidt andre studier også)  starter jeg alltid med å analysere oppgaven. Jeg setter meg ned å lager tankekart over ulikt pensum, verktøy og evt. andre ting jeg tenker kan være aktuelt i forhold til oppgaven. Dette gir meg oversikt og danner et slags grunnlag for oppgaven eller blogginnlegget. Det gir meg oversikt og gjør oppgaven lettere for meg å løse. Etter DKL studiet har jeg også begynt å lage disse tankekartene digitalt, slik at jeg kan ta bedre vare på dem fremover. Jeg bruker både lærebøker, internett, leksjonen i seg selv samt instruksjonsvideoer for å lage disse tankekartene. Ofte “pitcher” jeg også disse forslagene til kollegaer eller samboer for å få innspill. Dette gjør at jeg får bedre oversikt over egne tankeprosesser også, for å kunne dele det med andre. Dette gjelder både når jeg planlegger DKL oppgaver, eller når jeg skal lage periodeplaner for egen undervisning. Det å kommunisere med andre, for å klare egne tanker samt å motta innspill er effektivt.

Dette studiet har ikke bare gjort meg mere villig til å forsøke nye ting, men det har også vært effektivt i forhold til å gi meg et bedre innblikk i hva som finnes der ute av digitale muligheter. Når jeg i tillegg har observert effekten dette har hatt på elevenes læringsmotivasjon gjør det meg som lærer utrolig motivert til å fortsette å variere undervisningen min fremover.  Jeg kan understreke at når det gjelder digitale ferdigheter har jeg stor tro på John Dewey og hans “learning by doing” er essensen i hvordan vi skal få lærere til å bli mer digitale. Vi har fått utdelt ipader på jobb for å bruke i læringsarbeidet, og blir støttet opp av ledelsen om å bruke disse. Likevel er det behov for å gi oss lærere tid og utfordiringer om å benytte seg av ipadene til mer enn digitale oppslagsverk. Det er der vi trenger tid, samt et lite dytt for å komme i gang. Det føler jeg virkelig at DKL har gitt meg.





En av grunnene til at jeg meldte meg på DKL var å fortsette et arbeid som vi har begynt på skolen min. Det jobber allerede mange utrolig dyktige lærere (når det gjelder digitale ferdigheter) på skolen min, som jeg lærer utrolig mye av hver dag. Jeg er utrolig heldig som får samarbeide med så mange kompetente mennesker, noe som motiverer meg til å sette meg inn i ting og til å lære mer, slik at jeg kan bidra i dette læringsfellesskapet med nye verktøy og metoder. Når jeg fikk utdelt oppgaven tenkte jeg at det passet godt inn i en plan jeg allerede hadde sammen med faglærer i samfunnsfag og kunst og håndtverk. Vi planlegger 6 uker av gangen, og jeg var derfor avhengig av å få opplegget til å passe inn i planen som elevne allerede visste om. Jeg la derfor kun inn noen endringer for å få prosjektet til å passe bedre med DKL oppgaven. Problemstillingen kom automatisk ettersom jeg begynte å lese pensum, og jeg forsto tidlig hvor mitt interesseområde lå. Teorien jeg ønsket fant jeg i stor grad på pensum, men jeg benytter meg også ofte av bibliotekaren på skolen for å få tips og innspill til gode fagbøker. I tillegg benyttet jeg meg av skolen sin egen bok (utgitt for å gi en innføring i skolens pedagogiske plattform og grunnlag) som en slags basis i min oppgave. På den måten sikret jeg meg at oppgaven passet godt inn med skolens ønske om pedagogikk.


I denne oppgaven gitt de fleste tingene etter planen. Ettersom jeg tidligere har arbeidet endel med elevene mine på digitale plattformer visste jeg før jeg satt igang at de er gode på det, og at det ikke er der utfordringen ligger. Utfordringen slik jeg ser den, ligger i å få tid til å veilede elevene rent faglig. Det er viktig å sikre læringen, og at elevene unngår “klipp og lim” strategien som jo internett gjør mer tilgjengelig for elevene. For å sikre dette skulle jeg gjerne hatt mere tid med færre elever. Det er ingen enkel oppgave å vite hva elevene har reprodusert og hva de har forstått, uten å være der i prosessen. Det skulle jeg gjerne ha fått til på en bedre måte. Denne følelsen har jeg kjent på tidligere også, og gjelder ikke utelukkende for arbeid med digitale hjelpemidler. Det er et mer generelt og overordnet problem flere lærere i den norske skolen kjenner på. Mitt forhold til læring og utvikling i lærerrollen har ikke endret seg betydelig i løpet av DKL ettersom jeg er såpass fersk i yrket. Jeg føler at dette ikke kan sees på som noe fast, men et forhold som er i stadig endring. Jeg har enda ikke jobbet som lærer i ett år, og er derfor meget fornøyd med min debut som lærer. Jeg føler allerede at jeg har fått arbeidet med og gjennomført ting som lærere med mer erfaring enda ikke er i nærheten av. Jeg syntes lærerutdanningen skulle vært mer praktisk, og kunne tenkt meg et fag som DKL som en del av lærer og lektorutdanningen. De erfaringene jeg har fått og forsøkt meg på i løpet av dette semesteret har ført til en stolthet jeg har over å være med på å videreutvikle syntet på hva den norske skolen skal innebære i fremtiden. Jeg håper at jeg aldri slutter å lære, og at jeg utvikler dette videre også etter at DKL er ferdig for min del.








tirsdag 11. november 2014


Blogginnlegg 4: Debatt som sjanger


Debatten mellom Krokan og Haug

Under Høyskolen i Volda sitt seminar «fremtidas læring og skole» ble vi vitne til en debatt mellom Arne Krokan (NTNU) og Peder Haug (Høyskolen i Volda) rundt hvilken plass IKT skal ha i fremtidens skole. De to fremstod som klare og tydelige motpoler i denne debatten, med sine ulike syn på teknologi og skole. Arne Krokan argumenterte for teknologiens nødvendighet i fremtidens skole, mens Peder Haug hevder at teknologi ikke er noen snarvei til mer læring men heller tvert imot at det fører til passive elever som blir gode på å søke opp, ikke lære. Peder Haug tok også opp mange andre viktige poenger, og at det er flere utfordringer i skolen enn nødvendigvis bare vår bruk av teknologi.
Min analyse av debatten
Jeg opplevde debatten som utrolig spennende, og syntes det var interessante poenger fra begge sider. Jeg deler nok i større grad synet til Krokan om bruk av teknologi, og ble fascinert av hans entusiasme. Likevel hadde Haug mange andre gode poenger, som jeg også er enig i. Til tider opplevdes Krokan som mer argumenterende og ga bedre forklaringer og begrunnelser for sine synspunkter. Haug ble mere fomlende i sine forklaringer og evnet ikke helt å gi gode nok argumenter for å underbygge sine synspunkter. Han brukte også mere tall og statistikk for å se tilbake, annet enn å komme med konkrete løsninger på problemene han skisserer.

Debatt på nett: dataspill i skolen?




Laget med bakgrunn i Øystein Imsen sin artikkel (Imsen, 2014) om bruk av dataspill i skolen.

Hvordan ville jeg vurdert en debatt?

Oppfyllelse av kriteriene holder til høy måloppnåelse.
Innhold:



  • Har med mange gode og relevante fakta, viser god forståelse og evne til refleksjon
  • Spiller videre på andres argumenter
  • Får frem egne synspunker på en god måte
  • Gir egne argumenter og forklaringer på de.



Språk:



  • Viser bredde i ordforråd og setningsstrukturer



  • Bruker korrekt språk (grammatikk, ordvalg, uttale, tonefall)



  • Har god flyt (rolig, klart, tydelig, uten unødvendige stopp)



Struktur:



  • Har god sammenheng i fremstillingen
  • Argumentene fremstilles på en naturlig og systematisk måte



Presentasjon:



  • Har øyekontakt med publikum



  • Viser engasjement (formidlingsvilje)



  • Er uavhengig av manus



  • Presenterer på en variert måte, og bruker hjelpemidlene bevisst






Kilder: DKL høstseminar 2014: «fremtidens læring og skole» hentet fra:

Øystein, Imsen (2013) «Gaming i alle fag».